gammel brostein

Elektroniske resepter er fremtiden

Apotek1 i Os kommune tester eResept. - Vi ser helt klart at dette er en god ordning for våre kunder, sier Sveinung Stensland, regionleder i Apotek1. Foto: www.creativecommons.org

– Svært uheldig for personvernet, sier lege Knut Henning Klem. – Trygt, sier Helsedirektoratet.

[infobox]

Om eResept

eResept er en verdikjede for elektronisk formidling av reseptopplysninger, som skal gjøre den praktiske, medisinske og økonomiske behandling av resepter enklere, tryggere og mer effektiv (Se bilde).

Verdikjeden består av pasienter, leger, apotek/bandasjistforretninger, Statens legemiddelverk, FEST, HELFO, Reseptformidleren og Mine Resepter

Reseptopplysningene fra lege til apotek blir registrerte i Reseptformidleren, en database som muliggjør uthenting av resepten i hvilket som helst apotek, kryptert med reservasjonsnummer for utlevering eller ikke. Opplysninger fra denne databasen blir slettet etter at resepten blir hentet ut eller når resepten er foreldet etter ett år.

Gjennom Mine Resepter får pasienten oversikt over gyldige resepter, utlverte legemidler/varer og antall utleveringer som eventuelt gjenstår på resepter.

Ordningen vil bli nærmere utprøvd områdevis over to år med hensikt om å bli standardisert.

[/infobox]

– Innføringen av eResept er muligens den største trusselen mot personvernet ettersom man nettopp søker å identifisere pasienten og samlagre med hans medikamentbruk.

– Medikamentenes art vil ofte peke klart mot pasientens diagnose, og pasientens personvern trues dermed av nok et register, sier spesialist i kirurgi og urologi, Dr. Knut Henning Klem i en kronikk i Dagbladet.

Helse- og omsorgsdepartementet har i 2010 prøvd ut prosjektet eResept, en elektronisk formidling av reseptopplysninger mellom lege og apotek. Hensikten er at den elektroniske resepten skal erstatte papirresepten.

Helsedirektoratet mener personopplysningene er trygge i det nye registeret.

– Informasjonssikkerheten for elektroniske resepter er høyt prioritert og godt ivaretatt. Alle som arbeider med eResept er tilknyttet Norsk Helsenett og forpliktet til å følge Norm for informasjonssikerhet i helsesektoren, sier Christine Bergland, divisjonsdirektør for e-helse og IT i Helsedirektoratet.

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Kristian Skauli, mener også at kravene om personvern blir opprettholdt.

– Elektroniske resepter oppfyller strenge nasjonale krav til sikkerhet og personvern. En elektronisk resept er bare tilgjengelig for de som behandler den, og systemet registrerer hvem som søker den frem, sier han.

Positive aktører

Helse- og omsorgsdepartementet har hovedansvaret for eResept. Sammen med blant annet Den norske legeforening og Apotekforeningen har Helsedirektoratet ledet arbeidet med å utvikle og prøve ut ordningen. Våren 2010 ble pilotprosjektet satt i gang, og leger og apotek i Os og Larvik kommune har vært med på prøveordningen.

Allmennlegeforeningen er positive til den nye ordningen, og mener at pasientene ikke bør frykte misbruk av personopplysninger.

– Det er ingen grunn til å tro at personvernet ikke blir ivaretatt. Fordelen med et slikt elektronisk register er at alt blir logget, og man kan ikke gå inn i systemet uten å sette spor etter seg, sier leder for allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen.

Apotekerforeningen ser heller ingen grunn til bekymring.

– Det er klare og strenge regler for bruk av eResept som ivaretar personvernet på en god måte. For eksempel blir det loggført hvem som gjør oppslag i reseptformidleren, slik at man alltid kan gå tilbake og spore hvem som har sett på reseptene. Apotekpersonalet har uansett lang erfaring med å håndtere sensitive personopplysninger og er dessuten underlagt taushetsplikt som helsepersonell, sier informasjonssjef i Apotekerforeningen, Jostein Soldal, og legger til at pasientene også har reservasjonsrett for innsyn.

– E-resepter som er ferdig ekspedert blir også etter kort tid slettet, slik at ingen kan få tilgang til historisk pasientinformasjon via reseptformidleren. Dessuten har pasienten mulighet for å be om å få sperret resepten for innsyn, noe som kan være aktuelt i spesielle tilfeller, sier han.

Datatilsynet var på sin side kritiske til hvilken kommunikasjonsteknologi som formidler reseptopplysningene fra lege til apotek.

– Vi mente prinsipelt at det burde vært en annen teknologi enn registerformen som ble valgt, og da et system som ligner på annen kommunikasjon i dagens helsevesen, som eksempelvis elektronisk kommunikasjon av epikriser fra sykehus til fastlege. Disse blir dekrypterte først når de når mottakeren, og dette burde også vært arkitekturen for eResept, sier senioringeniør i Datatilsynet, Helge Veum til Brostein.

For å kunne hente ut resepten hvor som helst i landet kunne man derimot ikke ha den ønskede teknologien.

– Reseptopplysningene burde gått i krypterte forsendelser fra lege til apotek, men vi respekterer avgjørelsen i Stortinget og vi opplever prosjektet og prosessen som ryddig, sier Veum.

Bekymrer ikke pasientene

Nanset legekontor i Larvik er én av de som har vært med på pilotprosjektet. Allmennlege Jens Kristian Fagernes forteller at pasientene ikke er redde for at personopplysningene skal bli misbrukt.

– Dersom man ønsker det kan resepten bli låst med en kode. Koden må da oppgis når resepten blir hentet ut, og apoteket har da ingen mulighet til å se reseptopplysningene før pasienten oppgir koden. Men jeg har enda ikke opplevd at noen ønsker dette, sier han.

Fagernes mener også at bruken av elektroniske tjenester er blitt så vanlig at det ikke skaper bekymring lenger.

– Folk har vane for å levere personopplysninger på nettet, for eksempel når de kjøper flybilletter eller bruker nettbank. Det virker ikke som om pasientene er mer redde for å miste personopplysninger om helse, enn for å miste pengene sine når de logger inn på nettbanken, sier han.

Allmennlege ved Os Legesenter og deltager i pilotprosjektet, Sveinung Gangstø, forteller at noen pasienter savner å få et papir hånden, men at ordningen har blitt godt mottatt.

– Vi har brukt eResept i vel ni måneder og har nesten bare fått positive tilbakemeldinger fra publikum. Elektroniske resepter er etter min mening et redskap for å bedre legenes medikamenthåndtering, noe som vil gi økt trygghet for pasientene, sier han.

Han mener også at eResepter kan være et tryggere tilbud enn dagens ordning.

– Papirresepter er for eksempel ingen garanti for personvernet. En kvinnelig pasient av meg ble frastjelt en lommebok og en resept. Resepten ble deretter manipulert, og sammen med det stjelte bankkortet som legitimasjon ble det forsøkt å hente ut medikamenter hos flere apotek i Bergensområdet, sier Gangstø.

– Det er derfor en stor fordel at reseptene ikke kan forfalskes. Som lege får man også tilbakemelding om når resepten ble hentet ut og hva pasienten har fått utlevert ved generisk bytte, legger han til.

I 2010 har eResept blitt prøvd ut i Os og Larvik kommune. Helsedirektoratet meddeler at ordningen vil bli standardisert områdevis over to år.


Aktørene i verdikjeden utveksler informasjon blant annet via Reseptformidleren. En elektronisk resept erstatter papirresepten. Foto: Helsedirektoratet

2 comments for “Elektroniske resepter er fremtiden

  1. 10. februar, 2011 at 14:08

    Hovedproblemet er ikke selve resepthåndteringen i
    e-resept. Det som er problematisk er at alle pasienters reseptopplysninger lagres for all fremtid i det pseudonyme reseptregister, et statlig arkiv for reseptopplysninger. Riktignok er pasienten pseudonymisert, men det betyr allikevel at personer med statlig godkjenning kan “se” alle pasienters reseptopplysninger, og de slettes aldri. Dette reseptregisteret snakkes det svært lite om.

    Det er heller ikke betryggende med statlige forsikringer at personopplysninger krypteres. Stortingets kontrollkommite rettet ifjor skarp kritikk til regjeringen etter granskning av gjeldende krypteringspraksis.Kommiteen fant at helseregisterlovens krav om at 8 sentrale helseregistre skal være internt kryptert ikke var fulgt opp. Helseministeren måtte forklare seg for Stortinget i denne saken våren 2010. Regjeringen, som hadde flertall på Stortinget, stemte imot at gjeldende praksis skulle kritiseres og endres, og forslaget ble nedstemt med 57 mot 48 stemmer.
    Lite tyder derfor på at dagens mangelfulle kryptering vil endres.

    Det er all grunn til å være bekymret.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *