Vestlandske Kunstindustrimuseum hevder at spill er kunst i sin nye utstilling “Press Play”. Jeg gikk på denne utstillingen for å fundere på spill som en kunstform, men da jeg kom ut funderte jeg heller mer på hva søren grunnleggerne av “Press Play” tror spill er, og enda mer hva de tror spill som kunst er.
[infobox]
[dice 1]
Press Play
15. sept – 14. mai
Kl. 12.00 – 16.00 (stengt mandag)
Voksne kr 50,-
Honnør/student kr 40,-
Gratis for barn under 16år og ungdom med kulturkort
[/infobox]
Spill har blitt enormt populært i sin relativt lille levetid som et medium. Spill blir brukt for å underholde, til utdanning og til opplæring, men kan spill være kunst?
Det er veldig vanskelig å skille mellom hva som er og hva som ikke er kunst, kunst er et omdiskutert tema, hvor subjektive meninger herjer. Hva som er kunst har de fleste sin egen mening om. For meg er noen spill kunst.
Da jeg gikk opp trappene til andre etasje av Permanenten tenkte jeg på hvilken spill jeg kom til å finne der og hvordan ville de vise det fram. Da jeg gikk inn døren til utstillingen var det første som slo meg bilder av spill. Bilder av spill. Nesten som å være på en utstilling av malerier. Jeg gikk videre rundt å så at de viste trailere, konsepter fra utviklingen av spill og noen datamaskiner hvor man kunne teste et spill som het Pensel Pelle. Pensel Pelle spillet fungerte som en interaktiv måte å lære om det utstilte medium sin historie fra 70-tallet til nå. Rommet var fint dekorert med grønne tepper, noen trær og svette studenter. Mens jeg gikk og sugde til meg alle inntrykkene begynte jeg å tenke; hva er dette for noe?
Jeg vil applaudere Vestlandske Kunstindustrimuseum for å tørre å ha en utstilling hvor de påstår at spill er kunst, men jeg er sterkt uenig i måten de framviser spillene på. Spill er ikke bilder og tegninger, spill er ikke film om hvordan man lager spill, spill er ikke trailere. Jeg trodde at jeg var kommet til “Dataspill 101 for dummies”. Om jeg går på en utstilling av maleriene vil jeg ikke se en introduksjonsvideo om hvordan man maler. Det er greit at de vil vise fram at spill kan være pene å se på, ha forskjellige stilarter og er vanskelig å lage, men jeg føler at de har bommet katastrofalt med utstillingen.
Om man skal vise fram spill som kunst så vis fram spillene, vis fram det som gjør enkelte spill til kunstspill. “Press Play” viser fram det visuelle og påstår at det er derfor spill er kunst, men da kunne de heller kalt utstillingen “Visuellkunst fra dataspill” og ikke “Dataspill er kunst”. Det er her forskjellen ligger, det er dette som provoserer meg. De har glemt det som gjør spill til spill, det som gjør spill til et eget medium; interaktiviteten.
Spill er interaktivt, spilleren(e) tar del i opplevelsen, ofte er det vi som skaper opplevelsen.
Det er spilleren som gjør slik at Mario redder sin prinsesse fra onde Bowser, det er spilleren som tar de moralske valgene i Mass Effect, det er spilleren som rollespiller en karakter i World of Warcraft.
Å fjerne interaktiviteten fra spill er som å fjerne all teksten i Hamlet! Det kalles kunstspill fordi det er spillet som er kunst, ikke det visuelle.
Selv om det er minimalt med interaktivitet i spillet “Dragon’s Lair” hvor man bare må trykke riktig knapp for å se videre på “filmen” er det fortsatt kategorisert som et spill fordi det er interaktivt. Selv om det ikke er noe visuelt i spillet “Aurifi” er det fortsatt kategorisert som et spill fordi det er interaktivt. Hvilken spill som er kunst er en diskusjon som må diskuteres, men alle er enig i at spill er spill på grunn av interaktiviteten. Riktignok tilbyr “Press Play” muligheten til å spille spillene som er utstilt, men det hjelper lite når selve utstillingen nærmest ikke har noe med det som gjør spill til spill innblandet!
Hvordan skal Vestlandske Kunstindustrimuseum overbevise deg om at spill kan være kunst om det de hevder er dataspillkunst ikke er dataspill engang?!
Derfor blir det veldig vanskelig å anmelde utstillingen. Jeg kan prate om hvor fin dekorering det er, alle de finurlige tingene som er der og hvordan utstillingen eventuelt kunne appellert til alt fra erfarne tilhengere av spill til nysgjerrige “uvitende”. Det vil ikke ha noe mening.
“Press Play” skuffet meg veldig. Kanskje du vil like denne utstillingen, men jeg gjorde det absolutt ikke. Å mene at stillbilder og videosnutter av spill kan formidle like bra de følelsene, ideene, spillmekanikkene og uttrykkene enkelte kunstspill kan frambringe er jeg sterkt uenig i. At det er stillbilder og videosnutter ergo bare det audiovisuelle som gjør spill til kunst er for meg feil.
Da jeg dro til “Press Play” trodde jeg at jeg skulle fundere og argumentere over deres og min synsvinkel på hvordan spill kan være kunst, men istedenfor funderer og argumenterer jeg over hva deres og min synsvinkel på hva spill er.
Kanskje jeg ikke skjønte utstillingen, kanskje jeg ikke forsto hva de ville vise fram eller gi uttrykk for, men en ting er jeg bombesikker på: Dataspill er interaktivitet, og det var ikke dataspill som var på utstillingen “Press Play”!
Selv om jeg hater terninger som en målestokk for kvalitet, for terninger er ment for å tilfeldig lande på et tall får “Press Play” terningkast 1.
Les om Press Play her: http://www.kunstmuseene.no/?side=kalender&art=677&enhet=kunstindustri&sp=1
NB. Skriver spill i stedet for dataspill fordi spill ikke er bare er på data.