Norske fotballklubber blir stadig kritisert for å trene for dårlig. Foto: Brann.no http://www.brann.no
– Å sammenligne fotball med utholdenhetsidretter blir riv ruskende galt, sier fysisk trener i Brann.
Ved flere anledninger har norske fotballklubber blitt kritisert for å trene for lite og for dårlig. Sist ut var Flemming Skov Jensen som uttalte ”fotball er ikke toppidrett” til BA. Typisk for kritikken er at den kommer fra personer som er involvert i individuelle idretter. Skal man tro fysisk trener for Brann, Kenneth Mikkelsen, er denne kritikken uberettiget.
Det er noe helt annet å svømme ti lengder tre ganger i året og å spille kamp hver uke.– Det er noe helt annet å svømme ti lengder tre ganger i året og å spille kamp hver uke. Fotballspillere er utsatt for en vanvittig mekanisk belastning, noe som gjør de til de mest skadeutsatte utøverene i verden, sier Mikkelsen til Brostein.
Brann-treneren får til støtte fra Truls Raastad, idrettsfysiolog og professor ved Norges idrettshøgskole.
Idrettsfysiolog Truls Raastad mener det blir feil å sammenligne fotball med individuelle idretter. Foto: Privat
– Når det gjelder faktorer som 02-opptak og hurtighet er dette ting som ikke kan sammenlignes med individuelle idretter. Man trenger en mye mer sammensatt fysikk i alle ballspill, sier Raastad.
– Det kan likevel tenkes at man trener for dårlig. Problemet med fotball er at man starter, stopper og utfører brå vendinger. Dette gir en mye større belastning enn å løpe rett frem. Noen klubber ligger i overkant og trener for mye, med for stor belastning, noe som resulterer i flere skader, sier han.
– Bør bruke mer tid på trening
En som er kritisk til treningsarbeidet norske fotballspillere legger ned er Roger Gjelsvik. Gjelsvik er leder for Olympiatoppen på Vestlandet og var tidligere trener for kappgang-utøver Trond Nymark. Han mener det fremdeles er mye å hente for norske fotballspillere, og da spesielt når det kommer til volum.
– I forhold til den tiden spillerne har tilgjengelig er det potensiale til å bruke mer tid på trening. Det er kanskje det viktigste. En har økonomi og oppfølgingsmuligheter til å trene mer eller mye hver dag så jeg sliter med å se hvorfor en ikke skal gjøre det, sier han.
Det er likevel ikke det at norske fotballspillere ikke trener hardt nok mener han.
– Mange klubber trener nok for hardt, noe som fører til flere skader. Når man ikke har stort nok volum på treningen totalt sett vil man ikke tåle den harde treningen og man ender opp med skader. Det er balansen mellom hard og rolig trening som er feil, sier han.
Løsningen er i følge Gjelsvik enkel.
– Det finnes to måter å takle den harde treningen på. Enten må man trene så lite at man tåler det, eller så må man øke volumet, antall økter og timer, så man tåler det.
Han legger ikke skjul på at det er det siste alternativet som er å anbefale.
Fremdeles et stykke igjen
Sammenligner man med de største klubbene internasjonalt er det fremdeles et stykke igjen når det kommer til fysisk trening og oppfølging av spillere i Norge. Man finner for eksempel sjelden mer en èn fysisk trener per lag i Tippeligaen.
– Det apparatet en ser hos engelske, spanske og italienske klubber er større og mer profesjonelt enn i Norge, sier Truls Raastad.
– I en del utenlandske klubber vil det være i hvertfall ti personer som er ansatt med ansvar for det fysiske. På denne måten kan man følge opp hver enkelt spiller tettere og man har bedre vilkår for å styre og overvåke belastningen og intensiteten i øktene. I Norge skorter det nok litt på det økonomiske, sier han.
Roger Gjelsvik er kritisk til denne forklaringen på hvorfor det ikke trenes optimalt i dag.
Man trenger ikke mange trenere, man trenger selvstendige utøvere– Jeg er helt uenig i at økonomi er en faktor. Det er gratis å trene. Man duller seg inn i forklaringer i at det er problemer med økonomi. Dette handler om opplæringen fotballen gir til sine utøvere i forhold til eget ansvar, sier han.
Han viser til at de beste utøverene i individuelle idretter ikke er avhengige av å ha en trener til stede til enhver tid.
– De beste i utlandet trener mye og mye alene. Man trenger ikke mange trenere, man trenger selvstendige utøvere, sier han.
Mer individuell oppfølging
– Jeg tror man gradvis har blitt flinkere til å gjøre treningen mer spesifikk. Det var en periode tidligere der personer med bakgrunn fra langrenn og andre individuelle idretter hadde ansvaret for den fysiske treningen. Nå ser man et større fokus på fotballspesifikk utholdenhet og styrke, sier Truls Raastad.
Dette bekreftes i stor grad av fysiske trenere Brostein har vært i kontakt med. Kjernen i utholdenhetstreningen til Tippeliga-klubbene kommer fra økter med ball. I tillegg er fokuset stort på individuell oppfølging.
– Når det gjelder kondisjonstrening prøver vi å variere så mye som mulig, men mesteparten blir gjennomført med ball, sier Stig Aambø, fysisk trener for Molde.
– Vi har testet det ut ganske grundig med pulsmålinger og tester og det har vist seg vel så bra å trene med ball som å springe, sier han.
Fysisk trener i Brann, Kenneth Mikkelsen, er av samme oppfatning.
– De to nøkkelordene er differensiering og individualisering. Utholdenhetstreningen blir i hovedsak gjennomført som spilløvelser, men med variasjon, sier han.
– Vi har blitt mye kritisert i media for at vi trener for lite, men fellesøktene er ikke de eneste øktene vi har. Veldig mye av det vi driver med er individuelt tilpasset. Det er forskjell på alle, ulike muskeltyper, alder og posisjon på banen. Skal en gjøre det likt for alle gjør en det feil.