gammel brostein

Ungdom mest engasjert

22/7-EFFEKTEN: Viljar Solbakken merker økt interesse for organisasjonsengasjement i Røde Kors-jobben etter terroren 22. juli.

Nordmenns samfunnsengasjement har økt mer blant unge enn voksne etter 22. juli.

Hjelpekorpsets leder i Bergen, Monica Sæle, bekrefter at flere har meldt sin interesse for Røde Kors sitt arbeid etter 22. juli. De som driver oppsøkende arbeid for organisasjonen ute på gata har også merket effekten.

– Sympatien og givergleden var størst den første uken etter terroren. Det var lettere å stoppe folk og flere viste interesse, sier Røde Kors-ansatt Viljar Solbakken (23).

Han samler inn penger i duskregnet utenfor Samfunnsvitenskapelig fakultet på Nygårdshøyden. Studentenes lommer inneholder i dag stort sett rusk, av den ekte sorten, men mange er likevel hyggelige, forteller Solbakken.

– Jeg snakker mest med folk mellom 18 og 30 år, og de er veldig åpne og imøtekommende selv om de ikke nødvendigvis har noe å gi. Mitt inntrykk er at interessen for frivillighet og bistand er større blant dem enn den eldre garde.

22. juli-generasjonen

– Vi vil for alltid være 22. juli-generasjonen, sa AUF-leder Eskil Pedersen under Arbeiderpartiets minnemarkering for Utøya-ofrene 29. juli.

Pedersens ord ser ut til å stemme. Institutt for samfunnsforskning (ISF) fastslo nylig at unge mellom 16 og 24 år har blitt mer engasjerte etter terroren. I notetet «Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn?» forteller forskerne Guro Ødegaard, Dag Wollebæk og Kari Steen-Johnsen om økt tillit mellom mennesker og til institusjoner. ISF-rapporten viser også at viljen til å stemme under valget 12. september er større enn før blant ungdom.

– Undersøkelsene våre viser en økning i interessen for politikk, og større engasjement i frivillige organisasjoner, sier Steen-Johnsen.

Hun understreker videre at engasjementet favner bredt, og ikke hovedsakelig er myntet på partipolitikk. Videre forteller hun at holdningsendringen har resultert i handling i form av organisasjonsengasjement hos unge mennesker, i større grad enn blant voksne.

– Engasjement for frivillighet og økt stemmevilje blant unge kan forsvare bruken av begrepet ”22. juli-generasjonen”. Etter 11. september-terroren i USA så man en rask oppsving i engasjementet, før effekten forsvant igjen. Nå, ti år etter, ser man at de som var unge i 2001 har beholdt engasjementet, i motsetning til andre deler av befolkningen.

Tar engasjementet med seg videre

Steen-Johnsen mener det finnes grunner til å se lyst på morgendagens samfunnsengasjement.

– At unge viser engasjement og vilje til å stemme, og det at de nå kommer i gang i ung alder, kan tyde på at de vil ta det med seg videre i livet og at terskelen for å engasjere seg i fremtiden er lavere.

Viljar er enig med Steen-Johnsen. Han tror hendelsene 22. juli har gitt næring til engasjement innad i Norge, og bevist at man ikke nødvendigvis må rette blikket mot u-land for å finne kampsaker å engasjere seg i.

– For min egen del har jeg fått øynene opp for viktigheten av engasjement her hjemme. Når man synes at man har det bra selv, er det lettere å se mot land i sør enn sin egen nabo. Likevel er det for eksempel 60 000 barn og unge som lever under fattigdomsgrensen i Norge, så mye kan gjøres her også, fastslår Solbakken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.