Mandag presenterte Helsedirektoratet de nye kostholdsrådene. Ekspertene er kritiske.
– De sosiale forskjellene i helse, inkludert fedme, øker i Norge. Dette skjer fordi de som greier å tilegne seg og bruke nyttig helseinformasjon er de som befinner seg i høyere sosioøkonomiske grupper, og som ikke har noen problemer, sier professor i offentlig helse ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Camilla Ihlebæk.
Kostrådene bygger på ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forbygge kroniske sykdommer” fra Nasjonalt råd for ernæring. De er utformet av Helsedirektoratet for å gjøre befolkningen bevisste på riktig kosthold og ernæring.
[infobox]
Her er de 10 kostrådene:
1. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
2. Spis grove kornprodukter hver dag.
3. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
4. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
5. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
6. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
7. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
8. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
9. Velg vann som tørstedrikk.
10. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
[/infobox]
For generelle
Ihllebæk setter spørsmålstegn ved nytten av slike generelle, nasjonale råd.
– Det veldig store individuelle variasjoner i energiforbruk eller forbrenning. Dersom man skal ha slike nasjonale råd, burde man kanskje ha skreddersydd disse mer for utsatte grupper, sier hun.
Kostholdsekspert Fedon Lindberg er enig i at rådene med fordel kunne hatt større fokus på individuelle ulikheter.
– Jeg er hjertens enig. Det første kostrådet burde hete: Ikke alle er lik og dermed har individer ulike behov. Det som er bra for noen, kan være feil for en annen, sier Lindberg.
– Putt dem i Se og hør!
Ihlebæk mener at rådene burde vært publisert andre steder enn i de store avisene, slik at de når andre målgrupper enn de gjør nå.
– Jeg ville sørget for at rådene fikk en fire siders sak i for eksempel Se & Hør eller et annet populært ukeblad, og kjørt opplysningsreklame på P4. På den måten ville rådene kanskje nådd bedre ut til målgruppen som trenger dem, sier professoren.
Også Lindberg mener regjeringen bør tenke på nye måter å spre rådene på.
– Her må myndighetene tenke helt annerledes og lære fra mestere i kommunikasjon, slik som store nasjonale og multinasjonale produsenter av drikke og mat. De kaster ikke bort pengene sine på tiltak som ikke hjelper, sier han.
Fokus på følelser
Lindberg mener også at om man skal få mer oppmerksomhet rundt rådene er det viktig å drive kampanjer som spiller på følelser.
– Adferdsendring skjer først og fremst når man når følelsene, ikke intellektet. Det har blant annet kampanjer mot røyking vist. Dette kan man også gjøre med omvendt fortegn i forhold til mat, ved å fremme alle de positive følelser forbundet med sunnhet, velvære og ikke minst matglede, sier han.
I disse moderne tider synes han også at det kan være en idé å tenke på nye informasjonskanaler for slike kampanjer.
– Man må rett og slett tenke nytt og utradisjonelt og bruke de populære media som når folk i dag. Kanskje man kan bruke mer Internett og sosiale media for ungdom og mer tradisjonelle kanaler for eldre.
Økende overvekt
Undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå viser at omtrent hver femte nordmann i alderen 30 år og eldre har fedme, og at andelen er om lag 20 prosent både blant kvinner og menn. Undersøkelsene viser også at økningen i forekomst av fedme blant 40-45 åringer siden 1984, har vært 7 prosent blant kvinner (fra 9 til 16 prosent) og om lag 10 prosent blant menn (fra 8 prosent til 18,5 prosent).
Ihlebæk mener at en mer radikal helsepolitikk må til for å gjøre noe med den såkalte fedmeepidemien.
– I forhold til det økende problemet med overvekt og fedme, ville jeg nok gjort rådene litt mer radikale i retning av mindre raske karbohydrater og mer protein, sier hun.
Hun synes likevel at rådene er et skritt i riktig retning.
– Poteten får seg endelig en liten ripe i skallet – og det tror jeg sitter langt inne i potetlandet Norge- selv om både poteter og kornprodukter fortsatt er viet mye plass i de nye rådene, sier hun.