– Om jeg har batteri i røykvarsleren? Eh, nei, det vet jeg faktisk ikke, sier student Phillip Aaholm (28).
Han er ikke alene. Flere studenter som Nettavisen Brostein har vært i kontakt med, er ikke sikre på om røykvarslerne virker. De vet heller ikke om de har fri rømningsvei dersom brannen skulle være ute.
– Jeg har aldri åpnet selve døren. Det hadde ikke forundret meg om det står noe bak døren som hindrer oss i komme ut, sier Aslak Rødder (22).
– Vi har en luke på loftet man kan bruke for å klatre inn i bygget ved siden av, men det er ett år siden sist jeg sjekket denne luken, forteller Eva Marie Skulstad (25), som bor ved Møllendalsveien.
– Rømningsveien er ut fra vinduet til en fyr jeg bor med, men jeg har ikke sjekket denne på noen måneder, sier Philipp Aaholm (28).
Ikke nok å sjekke av og til
Studenters manglende kontroll med egen brannsikkerhet bekymrer seksjonsleder i Bergen Brannvesen, Trond Grindheim.
– Man tror det kanskje ikke, men røykvarslere er helt essensielle for å bli vekket når brannen først er ute, sier Grindheim.
Røykvarslere redder minst 10-20 liv hvert år i Norge, ifølge Bergen kommunes hjemmesider. Hvis man fjerner batteriet i røykvarsleren, fjerner man sin egen sikkerthet om det skulle bli brann. Grindheim mener det er altfor lite å sjekke røykvarsleren med et par måneders mellomrom, slik noen av studentene Brostein snakket med sa de gjorde.
– Man bør sjekke at batteriet funker minst én gang i måneden, sier seksjonslederen.
Men det er heller ikke nok. Det kan samle seg støv rundt røykvarsleren, og da risikerer man at den ikke fanger opp røyksignaler. Bytting av batteri kan også skape problemer: Hvis man ikke «dytter» batteriet skikkelig på plass, kan man ikke være sikker på at varsleren vil pipe ved en eventuell brann.
Alfa og omega når uhellet er ute
Frie rømningsveier er også en forutsetning for å overleve dersom det skulle begynne å brenne.
– Sammen med røykvarsleren er frie rømningsveier alfa og omega om uhellet er ute, sier Grindheim.
Ethvert bosted skal ha minst to uavhengige rømningsveier, og disse skal være frie. I noen husstander er den ene rømningsveien plassert inne på soverommet til en av dem som bor der. Er dette tilfelle må døren inn til dette rommet alltid være åpen.
Mange av dem som flytter inn i denne typen kollektiv er unge og har akkurat flyttet hjemmefra. Da er man ofte ikke tilstrekkelig bevisst på brannsikkerhet.
– Unge studenter er ikke vant til å ha fokus på røykvarsler og slukkemateriell. De har vært vant til at andre rundt dem har tatt seg av brannsikkerheten i hjemme. Dette gjør dem uerfarne på det området, sier Grindheim.
– Det er leietakers ansvar, og ikke huseiers, å sørge for at det er batteri i røykvarslerne i boenheten og at begge rømningsveiene er frie.
Trykk her for mer formasjon om brannsikkerhet i studenthybler.