gammel brostein

Får svi for feilinformasjon

Forsker i erstatningsrett, Jan-Ove Færstad, tar for seg erstatningsansvar for villedende informasjon. Foto: Sofie Svanes Flem

Har du kjøpt hus med skjulte mangler? Fått feilaktige aksjeanalyser? Fulgt uriktige råd fra en advokat?

[infobox]

Erstatningsrett

Handler om å få kompensasjon for påført tap eller skade.

Hovedhensynet bak erstatningsretten er at skadelidte skal stilles som om skaden ikke skjedde. Dette kalles reparasjonshensynet. I tillegg kommer prevensjonshensynet.

Etter alminnelig norsk erstatningsrett må tre grunnvilkår være oppfylt for at en skadelidt skal bli tilkjent erstatning:

  1. Det må foreligge en erstatningsrettslig relevant skade.
  2. Skadevolderen må ha foretatt en ansvarsbetingende handling eller det må foreligge et annet ansvarsgrunnlag.
  3. Det må være faktisk og rettslig årsaksammenheng mellom skaden og den ansvarsbetingende handlingen.

Kilde: www.wikipedia.no

[/infobox]

Isåfall kan du glede deg over funnet til Jan-Ove Færstad, stipendiat ved UiB. I avhandlingen ”Erstatningsansvar for villedende informasjon” tar han for seg om, og i hvilke situasjoner, en informasjonsgiver har erstatningssvar.

Kan medføre store tap

Stadig flere viktige beslutninger tas på grunnlag av informasjon fra ulike profesjonelle parter, som takstmenn, rådgivere og advokater. Hvis denne informasjonen viser seg å være feil, kan dette medføre store økonomiske tap for både næringsdrivende og private.

Færstad har forsket på hvorvidt erstatningssaker som gjelder skade voldt ved ikke-fysiske midler, som villedende informasjon, håndteres av domstolene på samme måte som skade voldt ved fysiske midler.

– Her kan man langt på vei bruke de samme argumentasjonsmønstrene, men de må tilpasses, sier Færstad.

Et slikt erstatningsansvar forutsetter interaksjon mellom den som gir og den som får informasjon.

Takstmann ansvarlig

Kjøper man et hus med skjulte feil som burde kommet frem i taksten, kan altså takstmannen stilles erstatningsansvarlig for huskjøpers tap.

– Forventningene til en takstmann som profesjonell part er sterke, og man skal i utgangspunktet kunne stole på den informasjonen man får. Takstmannen skal kunne det han driver med og får betalt for, sier Færstad.

Disse høye kravene til profesjonelle gjelder også for rådgivere og advokater. For eksempel kan en advokat som gir uriktige råd, med økonomisk tap som følge for sin klient, inneha erstatningsansvar ovenfor klienten. Også ved aksjekjøp skal kjøperen få riktig informasjon.

– Har kjøper fått feilaktige analyser og upresis informasjon om porteføljens risikoprofil, foreligger det reell økonomisk skade og erstatningsansvar, sier forskeren.

Gjelder ikke media

Det er derimot ikke all feilinformasjon som medfører erstatningsansvar. Her er noen generelle retningslinjer:

• Informasjon gitt i sosial sammenheng medfører omtrent aldri erstatningsansvar.

• Informasjon gitt til et stort eller et nærmest ubegrenset antall mennesker, for eksempel gjennom media og Internett, medfører sjeldent erstatningsansvar.

• Informasjon om omstendigheter som i sin natur er usikre medfører ikke erstatningsansvar. For eksempel gjelder dette informasjon fra en meteorolog.

Færstad mener avhandlingen tydeliggjør når det foreligger erstatningsansvar og når det ikke gjør det.

– En klarere rettstilstand på området vil på sikt føre til at informasjonsgivere må ta hensyn til erstatningsansvaret, og gjøre et grundigere forarbeid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *