Seks år etter Norges største ran er en filmatisering realisert. Spenningsthrilleren Nokas beviser at en unik hendelse ikke alltid fører til en unik film.
Erik Skjoldbjærg påtok seg oppgaven om å gjennskape hendelsene fra Nokasranet i 2004. Ved å skrape sammen det som er av talentløse stavangertalende skuespillere, et arsenal av falske pengeseddler og en haug kjeltringskostymer stjeler han 85 kroner og halvannen time fra en trofast kinogjenger.
I filmen følger vi noen av personene som opplevde Nokasranet på nært hold. På en fiffig måte har Skjoldbjærg klart å sy sammen mange forskjellige vinkler av hvordan ugjerningen foregikk. Og det svært mykt og behagelig ved hjelp av hypping hopping i tid. Problemet er at det er umulig å ta skuespillerne seriøst. Det lave nivået manusets dialog og dens forferdelige fremførelse ligger på er så skrekkelig at det hadde vært oppsiktsvekkende i en episode av Hotel Cæsar.
Handlingen i filmen om Nokasranet utspiller seg i Stavanger. De faktiske plassene hvor ranet fant sted er brukt under innspillingen. Vi følger ranere, ansatte i Nokas og politi fra klokken tre om natten, til flyktbilen har forlatt domskirkeplassen ca. fem timer senere. Mange av personene som er i fokus er nærmest portrettert med flere dokumentariske virkemidler.
Så hva kunne Skjoldbjærg gjort annerledes? Han lager en film om et ran som alle vet utfallet av. Sammen med manusforfatter Christopher Grøndahl(Villmark) pønsker han ut en nokså orginal måte å lage halvannen time med spenningsfilm. Han tar i bruk realistiske locations, ekte politiuniformer og stilige skurkeforkledninger. Det visuelle er det ingenting å si på ettersom fotografen hans tidvis gjør et eksemplarisk stykke arbeid. Rekvisitter som våpen og seddelbunker med penger er også naturtro. Alt dette går dessverre til spille når han glemmer å caste skuespillere som kan skuespille. Kombinert med en fantastisk elendig dialog og enda dårligere skuespillerregi, ender filmen opp som ubrukelig og useriøs. Det må være ekstra trist for innvolverte og pårørende fra hendelsen som kan føle seg latterliggjort og missbrukt av produksjonsselskapet, Aligator Film.
Det er synd at filmen bruker opp den enkle, men dødlige tittelen Nokas. Sjansen for at dette er den første av flere innspillinger av den tragiske hendelsen var fra før av stor, men når resten av film-Norge ser hvordan Skjoldbjærg ikke griper muligheten med begge hender, er ranets filmatisering nummer to desto mer sansynlig.