Viseadministrerende direktør i Bergen Næringsråd, Torbjørn Torsvik, er bekymret over nedprioriteringen av språkfagene
Universitetet i Bergen fortsetter å kutte i språkfagene de kommende årene. Viseadministrerende direktør i Bergen Næringsråd, Torbjørn Torsvik, er bekymret.
– I internasjonalt næringsliv blir konkurransen hardere og hardere. Språk – og kulturforståelse er derfor helt avgjørende. I Handelskammerorganisasjonen diskuterer vi og ser med bekymring på den økende tendensen til at fremmedspråk nedprioriteres i utdanningssystemet.
Brostein kjenner til at rammevilkårene for språkfagene på Universitetet i Bergen stadig blir strammere. Universitetet i Stavanger har allerede lagt ned årskursene i språkfagene tysk, fransk og spansk. Administrasjonssjef ved Institutt for Fremmedspråk ved UiB, Arve Kjell Uthaug, kan bekrefte at språkfagene vil tape konkurransen om midlene de kommende årene.
– Vi er nødt til å kutte mer i noen fag enn i andre, og ser at kuttene spesielt kommer til å ramme fransk- og tyskprogrammet. Det vil blant annet komme avganger i tyskfaget som vi ikke kan erstatte
Men også på engelsk har det vært vanskelig.
– I engelskfaget har vi de siste årene mistet en stilling i britisk kulturkunnskap. Denne stillingen vil bli gjenopptatt, men ikke før om fire år. Generelt ser vi at utviklingen går i en retning av reduksjon i midler og delvis i stillinger, sier Uthaug.
Førsteemanuensis ved Institutt for Fremmedspåk og Fagkoordinator for fransk, Margery Vibe Skagen, forteller om resultatene av de stadige nedskjæringene på franskfaget de siste par årene:
– Universitetet kunne tidligere tilby et oppfriskningskurs i fransk for nye studenter på faget. Dette måtte kuttes ut fra og med høsten 2009. Det har blitt gjort kutt i seminarundervisningen (praktisk-rettede øvelsestimer) og i midler til timelærere, og vi har ikke lenger råd til å imøtekomme kravet om å utelukkende bruke ekstern sensor på eksamen. Vi har ikke en gang råd til å abonnere på franske tidsskrift/aviser som Le Monde og l’Express, og midler til reiser er helt utelukket.
Språk avgjørende i internasjonal business
Den stadige kuttingen i midler til språkfag er noe Viseadministrerende direktør i Bergen Næringsråd, Torbjørn Torsvik, ser negativt på.
– Vi ser med bekymring på at språk og kulturkunnskap nedprioriteres på universitetsnivå. Næringslivet må ha tilgang på kompetente arbeidstakere, sier Torsvik, og påpeker at Bergen Næringsråd regner Tyskland og Frankrike som viktige handelspartnere.
– Selv om man kan komme langt med kommunikasjonsferdigheter i seg selv, vil gode språkferdigheter og inngående kulturkunnskaper tilføre kvaliteten på kommunikasjonen partene imellom et helt annet nivå. Spisskompetansen man får av gode språkferdigheter er viktig.
Kuttingen på universitetsnivå er negativt, fordi språk er noe som må læres, mener Torsvik.
– I internasjonal business har man behov for kompetanse på alle områder, inkludert lingvistikk og kulturkunnskap. Hvis det er noe jeg angrer på er det at jeg ikke satset mer på å bli god i andre språk da jeg var ung. Derfor engasjerer jeg meg i at mine egne barn satser på å bli god i fremmedspråk og at de velger språk i skolesammenheng.
Bevisstløshet
Universitetslektor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Daniel Jung, mener språkfagene alltid vil tape når det kommer til fordelingen av midler, fordi behovet for penger måles ut ifra tilsynelatende behov, som flere apparater og bedre utstyr.
– Det er lettere å kutte i midler til språkfag enn til andre fag, fordi man ikke ser behovet for ”ting”. Fordi alle vet at kommunikasjonsevnen er noe som er iboende i mennesket, eksisterer det også en feiloppfatning om at kreativitet er gratis. Det er lett å kutte i språkfagene fordi man ikke umiddelbart ser konsekvensene av det.
Han frykter den stadige kuttingen i midler til fransk og tysk vil føre til en bevisstløshet rundt viktigheten av fremmedspråk på alle arenaer.
– På sikt vil den interkulturelle forståelsen blant nordmenn svekkes. Dette er bekymringsverdig, fordi en manglende interkulturell forståelse og kjennskap til andre lands kulturelle koder også gjør det vanskeligere å forstå vår egen kultur. Å forstå andre kulturer er en viktig nøkkel til å kunne se seg selv utenfra.
Vibe Skagen er enig.
– Fremmedspråk er en nøkkel til større frihet. Man er født inn i en bestemt kultur med et bestemt språk. Ved å gå inn for å tilegne seg kunnskap om et annet språk og en annen kultur, bryter man med den kulturelle determinismen. Man blir oppmerksom på at det finnes andre måter å tenke på og gjøre ting på, og man tilegner seg et kritisk blikk på ens egen kultur.
Vibe Skagen påpeker at det dreier seg om dannelse og allround-kompetanse: – Det handler om å vise seg fra en god side, eller som man sier på fransk, ”se présenter bien”. Gode språk – og kulturkunnskaper har stor overføringsverdi.
Et spørsmål om signaler
Jung frykter den økende tendensen til å kutte i midler til språkene fransk og tysk vil føre til nordmenn på sikt måtte belage seg på engelsk i det internasjonale næringslivet.
– Og engelsk er verken morsmålet til tyskere eller franskmenn, sier Jung.
Han mener Norge bør bli flinkere til å posisjonere seg i utlandet som et land hvor det er vanlig å beherske andre språk enn norsk og engelsk.
– Det dreier seg signaler vi sender ut til andre land, sier Jung, og fortsetter
– Det er forskjell på nødvendig kunnskap og på tilstrekkelig kunnskap. Nordmenn tror ofte de er bedre i språk enn de er, og er stolte over at de klarer å gjøre seg forstått i møtet med tyskere. Dette kan oppleves som hyggelig for en tysk turist, men om dette vil holde i det lange løp, er et annet spørsmål, sier Jung, og fortsetter.
– Når tyske turister ankommer et norsk museum og blir møtt med mangelfull tysk i brosjyrene, er ikke reaksjonen positiv. Tyske turister fornærmes over feilene som blir gjort. De spør seg selv hvorfor vi nordmenn ikke har kunnet sikre at den skrevne tysken er akseptabel. Det handler om signalene Norge sender ut, vårt ansikt utad.