To som er kvikk, og en treig trikk

Hvis en tenker seg et kappløp fra Nesttun til Sentrum mellom Bybanen, en buss og en bil midt i rush-tiden, hvem ville kommet først frem? Vi bestemte oss for å finne dette ut en gang for alle. Hint: Det var ikke Bybanen.

På bybanen: Renate Bratseth
På bussen: Thomas S. Jensen
I bilen: Håkon Lund og Fredrik Jensen

Bybanen skulle i utgangspunktet ta for seg all kollektivtrafikk mellom Nesttun og sentrum, men likevel går bussene denne strekningen i rushtiden, i alle fall inntil videre.

Inspirert av det britiske bilprogrammet “Top Gear” har vi gjennomført et kappløp mellom bil, buss og Bybane. Vi vil med dette avdekke hvilket transportmiddel som er mest komfortabelt, økonomisk og ikke minst raskest. Vi begynte samtidig kl. 07:30 ved Meny på Nesttun og skulle komme oss til Big Bite ved Busstasjonen.

I rush-trafikken møter biler og busser utfordringer som ikke bybanen møter på, for eksempel kø. Siden de fleste forflytter under rush-perioden valgte vi å gjennomføre testen under morgenrushet.

07:30

Bybanen: Inne i vognen blir en møtt av et grått interiør med oransje stenger og pipende lyder kommer både fra dørene og billettautomatene. Bybanen er relativ komfortabel å reise med, i alle fall om en får sitteplass. I det Bybanen begynner er undertegnede skråsikker på seier. En slipper å tenke hvor en skal gå av, alt blir annonsert over høyttaleranlegget og det kan være en stor fordel om en ikke helt har kommet over morgensløvheten.

Buss: Min reise med bussen starter 07.29, og jeg noterer meg ganske raskt at den praktisk talt er tom. “Det pleier å være fullt fram til Nesttun, så går de fleste av der og over på bybanen”, forklarer sjåfør Åge Leknes. Det kan være fordi de regner med at det går fortere, eller kanskje ikke er klar over at bussen går helt til sentrum, sier han. Vi kjører avgårde, tiden vil vise om dette blir en langtekkelig reise preget av kø eller en kort og grei affære.

Bil: Vi starter stoppeklokken på iPhonen akkurat når sekundviseren treffer tolv på Håkon sin klokke, vi pangstarter ut fra parkeringsplassen ved Meny og har en nokså høy fart bort til krysset ved bybanen sin stasjon. Mens vi sto der og ventet på grønt lys så vi bybanen kjøre ut fra stasjonen. Fredrik prøvde å stille på innstillingene på kameraet, men det tok for lang tid. Så Fredrik puttet den på auto og knipset i vei. Heldigvis tok bybanen veldig lang tid ut fra stasjonen, så jeg fikk tatt noen bilder før vi suste avgårde til Nesttun tunnelen. Dette skulle vi vinne!

Bybanen: Etter fem minutter befinner Bybanen seg på Fantoft. På veien hit har stort sett alle fått sitteplass, men nye reisende er nå fint nødt til å stå. Selv om det kommer ann på sjåføren kjører som regel ikke Bybanen i rykk og napp slik som bussen gjør, og det er en fordel.

Buss: Klokken 07.35 er vi på Storetveit på Fantoft. Turen har gått problemfritt, vi holder oss langs bybanesporet hele veien og møter ingen rushtrafikk. Etter at bybanen kom har trafikken i dette området blitt redusert, mens den på motorveien har økt. På bussen er det så langt ikke mer enn 4-5 passasjerer. I følge sjåfør Leknes tar nok de fleste bybanen, men han tror likevel bussen er et viktig supplement til banen, og tilbudet ville nok blitt mer brukt hvis flere visste om det.

Bil: Vi er kommet over broen på motorveien og skal bare rundt svingen før vi kan se Gamlehaugen. Det som er dumt er at det ikke er noen “rush-trafikk” å se, bare noen få biler å se på veien. Får oss til å undre om vi har bommet på køen, rett og slett for tidlig ute. Vanligvis pleier vi å ta bybanen til UiB, derfor var det meget behagelig å kjøre bil.

07.40

Bybanen: Ti minutter inn i kappløpet har Bybanen kommet seg til Sletten. I tunnelen etter Sletten fester blikket seg på den lange bølgende rekken av hvite og rosa neonlys. Prøver de å hypnotisere oss reisende? Om en ikke var søvnig fra før, er sannsynligheten betraktelig større nå. Neste stopp er Wergeland og allerede her finner vi grove brudd på intimsonen.

Bussen: Bussen er nå nede i Kanalveien, ved nordenden av Kverneland Bil. En del flere kommer på, men trangt om plassen blir det ikke. Vi svinger inn på Fjøsangerveien i enden av Kanalveien, like før Danmarksplass. Hele dette stykket har trafikken vært minimal, og vi kommer derfor raskt fram. Sjåfør Leknes kan fortelle at det går en ekspressbuss fra Nesttun som tar hovedveien, og at rushtiden dermed får mer å si for den. Men trafikken varierer på begge rutene, og Leknes har i likhet med andre sjåfører opplevd forsinkelser i sammenheng med billettsystemet.

Bil: Vi er kommet ved Audiforhandleren på Minde, dette ble første gang vi måtte stoppe for køen. Vi gled gjennom Danmarksplass smertefritt. Vi var definitivt litt for tidlig ute for” rush-trafikken”, dette kommer vi til å vinne. Vi kjørte gjennom bompengeringen.

07.45

Bybanen: Kvart på åtte står Bybanen en god stund på Kronstad mens passasjerene strømmer på. Heldigvis går folk også av på denne holdeplassen.

Buss: Nå har vi kommet til Årstad skole på Danmarksplass, like før krysset. Her er det en del mer trafikk, men ikke mer enn at flyten opprettholdes. Ida Øvre-Eide er passasjer, og kan fortelle at hun tar bussen når hun kan, dette for å unngå trengselen på bybanen. “På bussen pleier det å være like mange som nå” sier hun. Nå spørs det hvor langt de andre har kommet.

Bil: Vi kjørte inn til bygarasjen, hvor det var veldig få biler, enda et tegn på at vi var tidlig ute. Vi kjørte helt til døren, bare noen få hadde parkert der før oss. Vi parkerte og gikk rolig ned til møteplassen. Med dette visste vi at vi ville vinne.

Målstreken

Bybanen: Rundt dette tidspunktet har Bybanen endelig kommet frem til vårt stoppested, nemlig Bystasjonen. Nå er det på tide å kjempe seg ut av folkemengden i vognen. Gud forby at en skal av før flertallet, noe som resulterer i at en må klatre over folk for så å kaste seg ut av vognen før den kjører videre. Vel ute av vognen er det bare å legge på sprang for å komme først til målstreken. I det møtestedet dukker opp sitter de andre deltakerne i fred og ro mens de venter på sistemann. Løpet er over. Bybanen har tapt.

Buss: Vi ankommer bystasjonen like før 07.50. Jeg møter inne like etter, og her sitter bilistene. Turen har tatt litt over 21 minutter, noe som gir andreplass til bussen!

Bil: Vi kommer først til Big Bite ved hovedinngangen. Hverken Bybanen eller bussen hadde kommet.

Bilen vinner så vidt, når det er lite trafikk!

Vi hadde, ikke overraskende, vunnet. Hadde det vært kø hadde vi mest sannsynlig tapt, etter tidligere erfaringer med “rush-trafikken”.

Det var ikke noe annet å gjøre enn å sette seg ned og vente på taperne.

Konklusjon

I likhet med bilen opplevde ikke bussen den store rushtrafikken under dette forsøket, og turen ble dermed kort og effektiv. I tillegg til varierende trafikk vil forsinkelser i sammenheng med av- og påstigning kunne være en negativ påvirkningsfaktor for bussen. Det er likevel billigere enn å bruke bil, og du opplever ikke samme trengselen som kan gjøre seg gjeldende på Bybanen. En fast passasjer på bussen, Oskar Hordnes, uttrykker bekymring over planene om å la Bybanen ta helt over fra november av. Han har ikke noe imot banen, sier han, og den kunne gjerne kommet før, men slik tilbudet er nå vil det bli vanskelig for mange hvis busstilbudet blir ytterligere begrenset. Bilen var i vårt forsøk raskest, men også dyrest, det koster 15,- å kjøre gjennom bomstasjonen og løpende kostnad for parkering, i tillegg kommer bensin og slitasje på bilen. Buss og Bybanen koster 25,- uten kontant- eller periodeskyss, som vil gjøre det enda billigere. Ikke minst er det mer miljøvennlig og sikkert ettersom det blir færre biler på veiene. Hadde trafikkforholdene vært annerledes kunne resultatet av forsøket fort blitt veldig annerledes.

Selv med lite trafikk er bilen så lite som fem minutt raskere enn Bybanen, er det vært risikoen å møte kø og prisen?