Pablo Francisco fyrer løs som et maskingevær, men treffsikker er han derimot ikke alltid.
Onsdagkveld gjestet Pablo Francisco Grieghallen for tredje gang, denne gangen i forbindelse med sin «Funkin’ Off The Wall Tour». Det var et forventingsfullt publikum som før møtet med sin favorittkomiker diskuterte sine favorittsketsjer, gjengangeren blant disse var «Little Tortilla Boy». Noe annet folk gledet seg til å høre var Pablo Franciscos ekstreme ferdighet til å lage lydfeffekter ved bruk av stemmen.
Og det er nettopp det som er Franciscos nisjé, hans evne til å bruke stemmeffekter og parodiere kjente fjes for å krydre fremførelsen. Det er når Francisco nærmest beatboxer hvordan en DJ lager sine techno-låter at du skjønner hvor dyktig han er til å bruke stemmen sin. Han minner litt om nåtidens svar på den lille svarte fyren fra Politiskolen som kunne simulere helikopter og maskingeværlyder. Latteren til publikum sitter løst når han imiterer de store stjernene som Jackie Chan, Arnold Schwarzenegger og fortellerstemmen til tusenvis av Hollywoodfilm-trailere, Don LaFontaine. Det er her han får vist fram sin slagkraft og han treffer også publikum med parodiene. På denne måten tar han mye av fokuset bort fra de utrolig platte og barnslige vitsene. For det er ikke vitsene som er Pablo Franciscos sterkeste side, de fleste ender opp i seksuelle referanser og en liten «bært».
Pablo Francisco setter avgårde i et forferdelig tempo og viser ingen tegn til å roe ned, med unntak av de gangene den fulleste jenta i salen reiser seg og skriker navnet hans. Det virker å plage Francisco, men han tuller det bort med en parodi av Mr. Terminator før han setter i gang i det samme tempoet. Parodiene og vitsene skytes ut i et slikt tempo at det er vanskelig å ikke sammenligne han med en amerikansk versjon av Dagfinn Lyngbø.
Selv om Pablo Francisco ikke er en gjennomsnittlig stand up-komiker tar han opp mye av de samme temaene som går igjen i dette miljøet. Disse temaene begynner å bli ganske oppbrukte, men det er her Francisco viser at han er en god komiker. Han klarer å gjøre temaene dagsaktuelle ved å referere til saker som er i medias søkelys. Det er derimot her det er letteste å feile og det gjør Pablo ved ett tilfelle, han parodierer nemlig de kortvokste i serien «Little People, Big World». Dette er en serie som ikke er godt kjent i Norge og vitsene ser ut til å fyke over hodet på de publikumerne som ikke har sett den.
Når han stopper mitraljøsen med avslutningsnummeret, den velkjente YouTube-hitten «Little Tortilla Boy», etter ca. en time føler man seg rett og slett litt skutt. Pablo Francisco serverer oss et spenstig og variert show, men redder seg litt for mye inn fra de dårlige vitsene med parodier og stemmeffekter. Kanskje kunne vi også fått sett litt mer av de unge og talentfulle oppvarmerne Sean Savoy og Ashley Fils-Aime?