Ann Liv Young skapte en anspent stemning i salen med sin brutale karakter. (Foto: Sondre Lysne)
Provoserende, brutal og ærlig gjorde Ann Liv Youngs karakter “Sherry” inntrykk på et fullsatt Landmark tirsdag kveld.
– Jeg ble sint, og det var deilig, sier tilskuer Hanne Pedersen (Foto: Ingrid Linde Bakken)
Forestillingen var krydret av kraftfulle sangnummer. (Foto: Sondre Lysne)
Young går inn i rollen som en sårbar hund. (Foto: Sondre Lysne)
Performancekunstneren Young provoserte frem sterke følelser hos flere av de oppmøtte tilskuerne på Landmark. Ved å grave i personlige problemer, og konfrontere folk med deres egen personlighet, får hun frem reaksjoner i form av både sinne og tårer.
– Jeg ble sint, og det var deilig, sier Hanne Pedersen, en av tilskuerne som virkelig fikk kjenne på følelsen av å bli kritisert under kveldens show.
– Hun har kontroll, fremprovoserer, og manipulerer, og jeg fikk en utrolig respekt for henne. Det var noe av det sterkeste jeg har sett på lenge, forteller Pedersen.
Såpeopera
Med medias spådommer om urinering, masturbering og avføring fersk i minne, var det et forventningsfullt publikum som møtte Young da hun entret scenen på Landmark. Det viste seg allikevel raskt at artisten hadde store forventninger selv også; til publikum. For mange blir dette allikevel for sterk kost, og flere reiser seg opp og forlater lokalet. Dramatikken topper seg da en sint tilskuer som ønsker å kritisere artisten, fysisk forsøker å stjele mikrofonen hennes. Dette utvikler seg til en dramatisk drakamp, som til slutt ender med at tilskueren forlater lokalet i sinne med kommentaren -This is bullshit!
– Det er utrolig hvordan det endte opp med å bli så såpeoperaaktig, sier tilskuer Karoline Kvamme.
Hun tror allikevel at nordmenn har godt av denne typen forestillinger.
– Hun får oss til å tenke, og tør å konfrontere oss, sier Kvamme som selv ønsket at hun hadde blitt stilt spørsmål under kveldens forestilling.
Psykologiske teknikker
I et ønske om å bryte ned barrierene mellom artisten, og den passive tilskuer bruker Youngs karakter “Sherry” teknikker fra både AA-møter, og tradisjonell psykologisk terapi. Publikum blir tidlig satt på prøve med private spørsmål, og raske avfeininger blir ikke akseptert. Man kunne tenke seg at slik tilnærming ville fungere dårlig på et reservert norsk publikum, men med en imponerende stahet klarer hun å lokke frem historier om både alkoholisme, adopsjon, avdøde foreldre og seksuell legning.
– Man åpner seg ikke på eget initiativ, men det er en åpning på grunnlag av tillit, sier tilskuer Hanne Pedersen.
“Do you masturbate?”
Showet har helt fra begynnelsen en klar feministisk undertone, og norske kvinner blir kraftig kritisert. En tilskuer som sliter med å få frem et poeng får kritikk for å være dårlig artikulert, noe artisten mener setter andre kvinner i et dårlig lys.
– Women like you are the reason feminism exists, sier Young.
Det hele topper seg da en kvinnelig tilskuer får spørsmålet: “Do you masturbate?” og en annen kvinne bryter ut i latter når svaret er ja. Kvinnen som lo blir satt på prøve da Young med sin krasse tone spør hva som er morsomt med at en kvinne masturberer, og situasjonen ender i en sterk feministisk kritikk av kvinner som undertrykker sin egen seksualitet.
Ærlighet i rommet
Mot slutten tar showet en ny vending, og Young tar i bruk en velkjent dramatisk teknikk som kalles “rollebytte”. Innledet av en monolog om om pitbuller som blir mishandlet, trer hun nå ut av sin trygge rolle som dominerende kvinne, og inn i rollen som en en sårbar hund med halsbånd og lenke. Assistenten står og drar i båndet, mens Young selv ligger med hodet i en vannskål og prøver å kjempe imot. Mot dette, og resten av showet har hun blottlagt seg selv, og publikum setter pris på hennes ærlighet.
– Dette handlet om mot, og det å stå opp for seg selv. Det var en ærlighet i rommet, og jeg tror det hadde funksjoner langt utover underholdning. Jeg ble dypt berørt, avslutter tilskuer Hanne Pedersen.