Nytt album opp fra Fjorden

Fjorden baby gir ut ny singel i slutten av måneden.

Loddefjordsbastionen Fjorden, Baby! er for tiden inne i siste fase av å ferdigstille sin nye langspiller, oppfølgeren til deres tittelløse, men populære debutalbum fra 2009. Keyboardist Nam Phuong Nguyen kan med sin usedvanlige ro fortelle så mye som at de ihvertfall tror den nye platen vil få et navn.

Høyt og lavt

Vi møter Nam og trommis Jan Eyvind Bertelsen over en trøtt brunsj i pose, på taket av Bergen Kjøtt. Kulturlokalene i Skuteviken huser blant annet Duper Studio, som er Fjordens faste innspillingssted. Her har bandet tilbragt lange dager opp gjennom 2010, sammen med produsentene Yngve Sæthre og Jørgen Træen, samt Kato Ådland og ikke minst keyboardhelt og «sjette medlem» Anand Chetty. Materialet fra fire intensive studio-økter er nå i ferd med å konsentreres til en kraftpakke som rommer den distinkte, men ubestemmelige lyden av «Fjorden»:

– Vi har elementer av ekstremt sadistisk house, og ..fantasypop

Jan Eyvind humrer mens Nam lister opp flere spekulative sjangernavn han mener er beskrivende for «soundet»:

– Det er litt cyberpunk. Og mye syrerock. Vi er ganske skamløse, litt halvironiske og pompøse, vi liker det. Jeg kan gjerne være på noe Mariah-Carey-greier, mens Sturle (Kvilekval) kommer med noe Nina Hagen; sånn Krautrockinspirasjon. Kjetil (Grimsby Haarr, Bass), han blir The Cure litt, og Flemmet (Buen, gitar) blander inn noe Cypress Hill. Hva med Jan Eyvind? Han er litt sånn reggaetype, sånn hengslete fyr

Nam smiler lurt. Resultatet blir følgelig uforutsigbart, et formular som akkompagnert av utilslørte og malende tekster har fanget lyttere og bygget en fanbase langt utenfor Loddefjord.

– Sturle har vært veldig i støtet, han skriver sterkt. Jeg blir fascinert av lyrikken hans.

Dypt i Duper

Nam forteller med dempet gestikulering og lekent språk. Vi stiger ut av sollyset, ned trappene fra taket, gjennom råbetongen i de gamle fabrikklokalene, og inn i det sparsomt belyste Duper Studio, som er møblert av store mengder musikkinstrumenter, mikrofoner, stativer og kabler. Nam viser oss det røde rommet som er fullt av orgler, synter og andre tangenter. Hans rom. De andre bandmedlemmene lar vente på seg, men en søvnig Jørgen Træen har funnet plassen sin bak spakene. Mikseutstyret adlyder tastetrykkene og knottskruingen, monitorhøyttalerne stotrer bruddstykker av en låt som snart er ferdigmikset. Lyden er bred, dyp og klangfull, og stemningen er tåkete mystisk men med et gjenkjennelig driv. Jørgen skrur litt, starter, stopper. Alle nikker. Jørgen skrur litt mer.

Av forandringer fra førsteutgivelsen vil guttene trekke fram at de har ny bassist, nytt utstyr og mest av alt at de har hatt muligheten til å bruke mye tid på å være band.

– Yngve og Jørgen er kjærlighetsfulle og omsorgsfulle produsenter, og disponerer skikkelig utstyr, så det blir en varm og fin sound. Vi legger lyden fra oss fra låt til låt, men samtidig tar vi jo alltid med oss elementer av inspirasjon videre. Det blir sånn at vi bruker tid på låtene. All låtskriving skjer i studio, med hele bandet. Vi har spilt inn låter, lagt dem fra oss, tatt dem opp igjen med nye lyder og til slutt endt opp med noe vi mener funker. Det er klart: Av og til lager man forferdelig musikk, som man bare må hive i søplet. Men har man 15-20 låter man er fornøyd med, klarer man seg bra tror jeg.

Nå er alle låtene til utgivelsen ferdig innspilt og utvalgt, og bare etterarbeid gjenstår. Nam kaller prosjektet for en sofistikert mixtape, og mener bandet lar være å falle i «oppfølgerfellen» som et overambisiøst konseptalbum kan være.

Det ordner seg for okaye folk

Utenfor studio gjør Fjorden Baby det meste selv, selv om de mener de aldri har gått inn for å være «indy», og ikke er redd for å søke hjelp når det trengs.

– Vi har hatt tid til å være kreative, med en fet gjeng som etter hvert, har blitt «crewet» vårt. Jan Eyvind har regissert video, jeg har bloggen min, vi lager plakater, t-skjorter, hele pakken; «Ideologien Fjorden Baby!». Vi har gjort det vi gjør i mange år, og har noen idéer om hvordan man kan være kul og fornuftig i bransjen. Så treffer man jo etter hvert de rette kontaktene, og da kan man på en måte drite litt i hva andre gjør.

Gruppen har enda ikke kontrakt hos et etablert plateselskap. Flere har kontaktet dem, men de har måttet si nei til mange på grunn av kreative uoverensstemmelser.

– Hovedfokuset er å være i studio, finne ut hva platen skal være og lage et slitesterkt album. Distrubusjon, booking og promotering er på stell. Plateselskap.. trenger du det egentlig? Å sitte og vente på et selskap er mye bortkastet tid. Det kan ødelegge i det musikalske livet. Vi fokuserer på kunsten og gleden ved den..

Ny singel:

-Den første singelen fra albumet heter Renedezvous, og kommer i slutten av måneden. Det er en sånn søt låt. En danselåt. En fin pakke, litt Happy Mondays, noe Stone Roses, og litt Mariah Carey. En liten sukkerbombe.

En eklektisk blanding. Nam syns ikke det gjør noe om spennvidden mistolkes eller kommer fram som forvirrethet:

– Man må jo misforstå og misforstås litt, ellers blir man «square». Og vi er jo forvirret. Vi har dårlig struktur i livet. Eller; ikke dårlig, men en egen struktur, og så har vi lært oss å kommunisere likevel. Tror det gjør at folk liker Fjorden, Baby! Vi er okaye folk, det er en god energi. Jeg stoler helt og fullt på mine fire gode venner, men samtidig ikke, skjønner du hva jeg mener?