På glattisen

Hvorfor dra på byen når man kan curle? Brostein har testet ut den populære sporten.

[infobox]

Dette er Curling:

• Curling er en presisjonsidrett som kan minne om boccia eller petanque, men spilles på is med tunge granittsteiner i stedet for plast- eller stålkuler.
• En kamp varer ca 2 1/2 time, og består av 10 omganger. I hver omgang setter hver spiller 2 steiner.
• Det antas at sporten kan ha sin opprinnelse i Skottland på 1500-tallet, der den eldste kjente curlingstenen fra Stirling har inskripsjonen 1511.
• Banen er mellom 44,5 og 46 meter lang og mellom 4,27 og 5 meter bred, grundig preparert for å være så flat og jevn som mulig.
• En curlingstein veier maks 19,96 kilo – altså i underkant av 20 kilo.
• Sporten drives i omkring 40 land, hvorav Canada er størst med omkring én million aktive curlere.
• Curling fikk sitt definitive gjennombrudd som en populær sport og syssel i Norge da det norske landslaget vant OL-gull i Salt Lake City i 2002.

[/infobox]

Det er torsdag morgen og fire kaffetørste, forsinkede og lett engstelige Brosteinjournalister er klare for å lære kunsten å curle. Det kan umulig være så enkelt som det ser ut. Det må være mer ved curling enn å skli rundt og dytte på stener.

– Jeg skulle kanskje ikke tatt på meg kåpe, sier Janne da hun ser at Iskanten i Loddefjord er en ordentlig ishall med tilhørende kulde.

– Under OL holdt det med rutete bukser og treningsjakker, de må ha spesialvarme eller noe. Det går jo ikke an her, man må jo ha på seg uteklær, sukker hun og ser misunnelig på Guro som stiller i to lag ull under boblejakken med mye hendigere lengde.

Skli med ironi

Fottøyet består av en sklisåle og en gripesåle. Ingrid tester ut sklisålen og klarer med veivende armer å unngå første kontakt med isen.

– Dette er jo glattere enn skøyter! utbryter hun.

Vilde ler, og sklir selv. De to andre er ikke bedre, og det ser ikke ut til at noen av oss har et skjult sklitalent. Den eneste måten å lære er å våge seg utpå med selvironi og humor som beste forsvar. I andre enden venter curlinginstruktør André Larsen (22). Han har lært bort curling i to år, og er en av dem som satt oppe om natten under OL for å få med seg Norges curlinginnsats, som streamer curling over nettet og ønsker seg rutete bukser som jobbuniform.

– Bruk gripesålen til å sparke fra og balanser på sklisålen. Husk å alltid gå ut på isen med gripesålen først, og omvendt når du skal av, råder han og legger til at det er lov å støtte seg på kosten.

Enkelt å lære

André er en instruktør som liker praktisk læring. Han går rett på sak og viser utgangsposisjon for å sette steinen – hvordan vi skal dytte steinen over til andre enden av banen. Foten med gripesålen skal stå på et gummiavspark i isen, så skal man skape fart ved å dytte fra med sklisålen. Det ser enkelt ut.

– Farten får dere ved å heve overkroppen opp og skyve foten framover. Pass på at foten med gripesålen bare har tåen i isen. Hvis kneet er nedi vil det bremse opp farten deres. Ikke len dere på steinen, da mister den fart. Støtt dere heller til kosten med den andre armen, instruerer han før han tar sats og sklir fram som et spøkelsesskip.

Den rumlende lyden av nærmere tyve kilo granittstein mot is blandes med barnestemmer fra ishockeybanen. De fire journalistene gripes av prestasjonsangst og blir stummende stille. André ser forventningsfullt på oss. Nervøse blikk utveksles før Guro leder an. Hun plasserer seg, tar sats, og ser overraskende profesjonell ut helt til hun mister balansen. Janne og Ingrid følger samme skjebne, men Vilde imponerer. Hun ser ut som om hun har gjort dette før.

– Vi har den stillingen på yogatimene stadig vekk, innrømmer hun.

Etter en halvtime har alle fått en stein inn i boet – målet – bortsett fra Janne. Hun har teknikken i orden, men får ikke opp nok fart. Noe motvillig går hun med på å begynne og spille.

– Du må bare ta i litt mer! oppmuntrer Ingrid.

Som boccia og bowling

I profesjonell curling spiller man ti omganger, Brostein nøyer seg med fem. Hvert lag har åtte steiner, Guro og Ingrid de blå, Janne og Vilde de gule. Vi bytter på å koste og sette steinene. Små tilskuere fra hockeybanen følger med.

– Det minner litt om boccia, observerer Guro når steinene dytter hverandre ut av posisjon.

Det blå laget vinner første omgang. I andre omgang setter Janne endelig en stein inne i boet, og hun jubler når gult lag går av med seieren. Ingrid ser litt furten ut. Konkurranseinstinktet har våknet, og i de neste to omgangene forsøker vi å koste og dytte vekk hverandres steiner. Det blir likevel jentehyl og stadig latter når noen faller – curling er en lite elegant sport og passer derfor dårlig for folk som er redde for å dumme seg ut.

• SE BILDESERIE HER!

– Jeg syns det minner litt om bowling, det er en sånn ting man kan ta med vennene sine på. Hvorfor dra på byen når man kan curle? sier Janne.

En gruppe studenter dukker opp på den andre banen. De har ikke instruktør og har aldri curlet før, men klarer seg forholdsvis bra. Brosteins utsendte stråler da de oppdager at nykommerne sender dem imponerte blikk. Kampen ender 3-2 til gult lag, og en svak tyngde i beina vitner om at noen muskler har jobbet på uvante måter.

Populær bedriftssport

André Larsen er curlinginstruktør på Iskanten i Loddefjord. (Foto: Ingrid Linde Bakken)

– Alle som tør å prøve kan spille curling, bortsett fra barn under tolv år. De er ikke sterke nok, og det blir heller ikke noe gøy for dem når de ikke får det til. Jeg har hatt alt fra 60-åringer til høygravide på banen, sier André.

Han anbefaler instruktør den første gangen.

– Jeg har sett mange som tror de kan det fordi de har sett det på tv. Så enkelt er det ikke, og hvis man ikke lærer det øker sjansen for at man kan skade seg, sier han, og legger til at det ikke er mange skader i curlingsporten.

Som oftest ømme knær. Brostein kan telle ett blått kne og en øm finger.

– Men skulle uhellet være ute har vi legevakten i etasjen under, det er bare å ta heis ned, smiler instruktøren.

Ifølge nettsiden til Norges Curlingforbund finnes det tre curlingklubber i Bergen: Vestkanten Curlingklubb, Bergen Curling Club og Øvre Holen Curlingforening. De trener alle på Iskanten fordi det ikke finnes curlingbaner andre steder i Bergen. I tillegg til de profesjonelle brukes banene av vennegjenger som vil more seg, og av bedrifter i Bergensområdet.

– Curling er blitt veldig populært hos firmaer, de har en egen serie hvor de spiller mot hverandre. I tillegg pleier mange å legge blåturen hit, sier André.

I et påtagende bedre humør enn da de kom, forlater Brostein blank is og kald hall. Curling er kanskje den sporten som gir best trening av lattermusklene.